Når ekstremværet treffer, er kraftselskapene forberedt

I Å Energi jobber vi kontinuerlig med å øke samfunnsnytten av denne reguleringen. Det er en oppgave som blir stadig viktigere.

Klimapåvirkningen de siste 20-30 årene viser at temperaturene stiger, og med høyere temperaturer kan vi forvente mer ekstremvær. Nedbøren har økt kraftig, mer enn det klimamodellene har vist. Vinteren 2024 var det 50 prosent mer snø i fjellet enn normalt. Mer uforutsigbart vær betyr at flomsituasjoner kan oppstå til tider du ikke forventer det, året rundt. Ekstremværet slo denne gangen til på høsten, men vi vet ikke når det neste ekstremværet vil komme.

Hver eneste dag lager Å Energi prognoser for vær og vanntilsig. Dette er først og fremst et verktøy for å planlegge kraftproduksjonen. Men i situasjoner med fare for flom, er prognosene avgjørende for å fatte viktige beslutninger om hvordan vi skal lede vannet fra fjell til hav med minst mulig skader og konsekvenser for vassdrag, infrastruktur og personer langs vassdragene.

Håndtering av ekstrem nedbør og store vannmasser krever gode forberedelser og samarbeid mellom myndigheter, kraftselskap, frivillige organisasjoner og andre for å begrense skadeomfanget. Vær-, vannførings- og produksjonsprognosene er fundamentet for arbeidet. I beredskapssituasjoner samarbeider kraftselskapene og myndighetene tett. Vurderinger blir gjort i fellesskap, basert på beregninger og kunnskap som deles med hverandre.

Aktiv regulering av magasiner, innsjøer og vassdrag kan bidra til å dempe skadevirkning av flom når store nedbørshendelser treffer oss. Å Energi har virksomhet i fem vassdrag på Sør- og Østlandet. I flere av vassdragene er det en rekke kraftprodusenter som samarbeider om å optimalisere reguleringen for å bidra til å redusere skadeflommer. Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget er et eksempel på et slikt samarbeid der vanskelige avveininger gjøres i fellesskap mellom kraftselskaper og myndigheter. Ekstremværet Jakob traff ikke Buskerud like hardt som andre deler av landet, men vi gjorde forberedelser og tappet eksempelvis ned vannet i Krøderen.

Vi tar høyde for at ekstremvær kommer oftere og sterkere enn før. Vannkraften kan redusere de største flomtoppene, men bare inntil et visst punkt. Naturen går sin gang også i regulerte vassdrag. Når magasinene er fulle og alle dempingstiltak er benyttet, er det lite vi kan gjøre. De siste årene har det vært mye variert vær. Etter en fuktig sommer med mye regn går vi nå inn i en senhøst og vinter med mye vann i magasinene og i grunnen. Dette gjør at vi har en lavere flomdempingsevne enn i et normalår.

Hvis normalåret finnes lenger.