Natur og miljø
Loser smolten forbi inntaket til kraftverket
Hvordan får man laksesmolt, som er på vei til havet, til å svømme forbi inntaket til Laudal kraftverk i Mandalselva?
Det ønsker forskere fra NTNU å finne ut av, og får god hjelp av Steis Mekaniske Verksted på Tonstad. Første del av et ledegjerde er nå på plass i Mannflåvann ved inntaket til kraftstasjonen.
- Etter anbefaling fra Miljødesignprosjektet i Mandalselva ønsker vi å teste et tiltak som vil bidra til at enda flere utvandrende laksesmolt velger å svømme forbi inntaket til Laudal kraftverk enn det som er tilfelle i dag. Miljødesignprosjektet i Mandalselva har vært finansiert av tidligere Agder Energi Vannkraft, og er det største av sitt slag i Norge. Prosjektet har gitt viktige resultater og konkrete forbedringstiltak for laksen i Mandelselva, forteller Svein Haugland, fagsjef miljø i Å Energi Vannkraft.
Vanskelig å lede bort
Ny forskning utført av NINA, Norsk institutt for naturforskning, har vist at smolt som velger en rute i nærheten av inntaket kan være vanskelig å lede bort fra kraftverket. I Mannflåvanner det vist at smolt som oppholder seg langs vestsiden av Mannflåvann oftere velger å vandre ut via dam Mannflå enn de som svømmer på østsiden. De svømmer oftere inn i kraftverket, hvor de kan bli skadet eller dø. Et naturlig spørsmål var derfor om det kan gå an å lede fisken over mot den mye tryggere vestsida og videre nedover elva?
Støtte fra Innovasjon Norge
Den utfordringen har Steis Mekaniske Merksted på Tonstad tatt, som har laget ledegjerdet.
- Det er spennende å være med på et slikt nytt prosjekt, sier Tjøl Eiken, produksjonsleder hos Steis Mekaniske Verksted.
Bedriften har lagt ned en stor egeninnsats i prosjektet, og har i tillegg fått støtte fra Innovasjon Norge gjennom Miljøteknologiordningen til utviklingen av ledegjerdet.
Ledegjerde på 70 meter
- Målet er at det nye ledegjerdet skal få fisken over på vestsida og ned til dammen. Ledegjerdet består av flåter med metallgrinder som henger under. Grindene består av staver der vannet strømmer nesten fritt gjennom og ikke bøyes av, men som skaper små virvler i vannet som leder smolten langs gjerdet, forteller Tjøl Eiken.
Han legger til at hele ledegjerdet vil bestå av syv flåter på til sammen 70 meter med grindene hengende under, og to av disse er nå på plass.
Viktig løsning for fiskevandring
- Om prosjektet med denne type ledegjerder bli vellykket, kan det bli en viktig løsning for fiskevandring ved flere kraftverk både i Norge og ikke minst i mange kraftverk i andre deler av verden, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA.