Brenner for vannkraft

– Planen min som ung var å bygge brønner til barna i Afrika. Som student gikk jeg byggingeniør med fokus på vann- og miljøteknikk, og da jeg fikk en sommerjobb med vannkraft i Nepal gikk det opp for meg at vannkraft og kraftutbygging kan være bistandsarbeid, sier Hanne.

Det har blitt mange prosjekter rundt omkring i verden for den ferske VTAen, både som doktorgradsstudent og senere som konsulent.

– Jeg har vært en del av flere prosjekter på Statkraft sine utenlandsanlegg, både i India, Peru, Tanzania, Nepal og Filippinene. Der har jeg jobbet mye på ulike vannkraftanlegg, med alt fra sedimenthåndtering og fiskevandring til forvaltning av vannressurser og vannforsyning, sier hun.

Veiviser for de unge

Hanne har et sterkt engasjement for ungdom, og ønsker å få flere unge til å oppdage fornybarbransjen. Som doktorgradsstudent jobbet hun for å få opp aktiviteten på universitetets Vassdragslab, et laboratorie som gjennomfører forskning og utvikler løsninger for aktører over hele verden, og jobbet for å få flere studenter til å velge vannkraft. Engasjementet for unge fikk hun også senere utløp for i jobben som fysikklærer i videregående skole.

– Jeg brenner veldig for å vise de unge at vannkraftbransjen finnes. Jeg visste jo ikke om den selv! Jeg har veldig lyst til å ta med ungdom ut og vise dem naturressursene vi har i heiene våre, og som vi har lært oss å bruke og forvalte. Og jeg ønsker at flere velger fornybar for vi kommer til å trenge masse folk fremover. Det blir viktig for oss å fylle på med kompetanse og få inn folk som kan jobbe med det grønne skiftet, sier Hanne.

Sjelden drømmejobb

Som vassdragsteknisk ansvarlig er det Hannes oppgave å sørge for periodisk tilsyn og at dammene er sikre. Det blir mye arbeid med damsikkerhet i hverdagen, gjennom beredskapsplaner, tilsyn, øvelser, flomberegninger og konsekvensanalyser.

– Det høres jo veldig teknisk ut, men det handler til syvende og sist om å spille på lag med folk på drift som kjenner anleggene godt, og være litt petimeter og sørge for at alt dokumenteres riktig, sier hun.

Selv om hun har jobbet på mange prosjekter over hele verden er Hanne overbevist om at det er lokalt man har størst påvirkningskraft til å bidra til det grønne skiftet. Da jobben som VTA for Arendals- og Uldalsvassdragene ble ledig var hun ikke i tvil.

– Da jeg studerte tenkte jeg at vassdragsteknisk ansvarlig var drømmejobben. Etter at jeg hadde jobba litt rundt i verden så kunne jeg ta på fjellstøvlene og gå og passe på dammer. Samtidig er det jo uhyre sjelden at det nærmeste vassdraget blir ledig. Knut Nilsen som har hatt jobben før meg har jo hatt den i 38 år, så jeg har vært veldig heldig, ler Hanne.

– Lokalkunnskap er essensielt for å forvalte naturressursene på en god måte. Sånn sett kjennes det veldig godt å være på plass i Å Energi, sier hun.

Videreføring av kulturarv og historie

Hanne har allerede vært ute og besøkt noen av dammene. Da hun møtte de som jobber på kraftverkene, kjente hun på stoltheten de bar på da de viste henne rundt på anleggene.

– Etterpå sendte de meg videoklipp av da Dynjanfoss ble bygget på 50-tallet med hest og masse folk med fremtidstro og pågangsmot som fremste hjelpemiddel. Det å kunne være med på å videreføre den stolte kulturarven og historien synes jeg er veldig gøy, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, avslutter hun.